Det er stille på bloggen om dagen, og det er ene og alene pga terroren 22. juli!
Den har gått veldig sterkt innpå meg, og jeg ble direkte berørt av det hele. Min nevø befant seg på Utøya da massakren fant sted. Fysisk gikk det bra med han – heldigvis, men han mistet mange venner.
En rose til minne om alle de som mistet livet på øya, til de som ble fysisk skadet og til alle sammen som må leve med den psykiske belastningen. Jeg skal aldri glemme, vi skal aldri glemme!