Det var denne strikken da

Etter noen år, der jeg har samlet meg opp god erfaring på hvor langt jeg kan tøye strikken, er det sånn at jeg fremdeles klarer å misse noen varsellamper. Fjorårets siste uker, og årets første har inneholdt litt for mye, og når jeg ser tilbake nå, er det jo flere lamper som har blinket oransje og rødt en god stund. Min lovnad om at jeg skal ha minst en treningsøkt hver dag, den har jeg overholdt! Derimot har jeg ikke overholdt min lovnad om minst en lengre hvil hver dag, noe som egentlig bare fører til at den treningen jeg gjør har motsatt virkning. Istedenfor å bygge opp, river den ned … og det jo litt teit!

I morgen er det nøyaktig 2 uker til jeg legges i narkose og ankelen skal «rekonstrueres». Lovnaden til behandler og revmatolog var å ikke komme utslitt til operasjonen … så da vet jeg hva de neste 2 ukene MÅ inneholde; hvile i tillegg til trening.

Gleder meg til operasjonen er overstått forresten, samtidig som jeg gruer meg. Jeg vet ikke hva det er de finner, når de går inn med kamera. Mulig er det en «kjapp» sak som gjør meg mye bedre på kort tid. Men det er også mulig at det er en mer omfattende sak, som vil gjør meg avhengig av krykker i mange uker. Liker ikke at jeg ikke vet, og det er håpløst å planlegge noe som helst. Skal jeg på 4-8 ukers opptrening fra mars av eller mai? Hvor kjedelig blir det for Tuva at jeg blir rimelig immobil på ubestemt tid? Mange spørsmål, som virrer rundt i hodet – uten at jeg kan få noen svar før jeg våkner opp av narkosen. Da får jeg også vite om jeg blir sendt hjem i løpet av et par timer, eller må ligge inne i flere dager … ARGH!

Tror jeg finner frem strikketøyet jeg og «Tid for hjem» …